Dagbok

lørdag 26.11.16

Tidlig søndagsmorgen møtte vi opp på skolen for å få vår nye familie. Naturligvis klarte jeg og Johannes å komme for sent, fordi taxien ikke viste hvor skolen var. Og vi visste jo like lite hvordan vi skulle forklare, ettersom vi fremdeles blander gatene og hva som er enveiskjørt og ikke… På skolen sto familiene og ventet, og de så alle veldig hyggelige og bra ut. Og på 1,2,3 så for alle hver sin vei.

Jeg for av gårde sammen med tre gutter, eldstemann på 20, mellomstemann på 17 og et søskenbarn på 12. Samtalen på vei til huset var for det meste “Que te gusta…”. Altså lett, simpel og basic spansk. Og for første gang i livet møtte jeg holdninger som sa at jenter skulle slippe å gå ytterst på fortauet, og slippe å bære tingene selv. Usikker på om gutter er mer gentleman eller om jenter bare blir ansett om svakere. Når vi kom frem ble jeg møtt av bestemor i døra som spurte et spørsmål og med mine manglende og treige ord, rakk jeg ikke svare før hun tok til å si “denne forstår ikke mye” og lo litt for seg selv.

Senere på dagen dro vi på tur rundt i byen, og på kvelden dro vi til kjøpesenteret. Måtte le litt når de sa at kjøpesenterne i Norge må da være mye større enn dette! Og neida du, svaret er nei, bare Sørlandssenteret var på samme størrelsen. Kan ikke skryte på meg at det var lett å følge samtalene deres heller, for noen ganger, lettere sagt for det meste av tiden, ble jeg litt som en flue på veggen. Også her var kulturen i familien at damene skulle få smaksprøve først, skulle slippe å bære poser og slippe ditt og datt. Har hørt fra de andre at noen av familiene deres er likedan. Uvant for oss norske selvstendige jenter, for i Norge er “en kvinne uten mann som en fisk uten sykkel”, for å sitere fra boka nordmenn. Samtidig som man også blir sjekket opp hele tiden. Eldstesønn i familien sier det er fordi vi er hvitinger, og guttene er ofte frempå. De fleste i klassens hans har kjæreste, sier han. Men trekker litt på smilebåndet og beklager seg litt da han fortsetter: men forholdene er ikke så seriøse, this girls aint loyal. Selv har vi bestemt oss for å samle på nummer og bilder vi blir bedt om å ta. Hehe.

Det som også var verdt å legge merke til i familien er kjærligheten de gir til hverandre. De kan gå å holde på skuldrene til hverandre, holde hender, de klemmer og kysser mer og mye annet. Hos Marie sier de alltid godmorgen til alle i huset, og hos meg får alle kyss på skinnet når de kommer hjem fra jobb og skole. Inkludert meg, noe som gjør at tidligere intimgrense sakte men sikkert slepes mer og mer vekk. Det hyggeligste er at man liksom leter etter alle for å få si hade til alle, istedenfor at man bare går. Samme gjelder andre plasser, det er vanlig folkeskikk å si hade med et kyss før man går fra en plass.

Bestemor i huset elsker å lage mat og elsker å komme med tips. Hun lager forskjellige almuerzos hver dag. Almuerzo = lunsj, men er egentlig middag og består av 80% av kosten i løpet av en dag. Dette er nesten alltid en skål med suppe og en tallerken med ris og noe annet etterpå. Veldig godt, men veldig mektig. Ellers er kosten mye boller dyppet i kaffe med masse sukker og masse melk. Og med mitt høye koffeinbehov passer det ikke alltid like bra, men godt er det jo vertfall! Hun har også vært så grei å tipse om en kvisekrem som skulle hjelpe meg, og hvis det ikke hjalp kunne jeg jo gå til sjamanene på markedet.

Vi pleier å si at vi har blitt bortskjemte på varmen når vi fryser i 16 grader og stor sol, sammen med null vind. Cuenca er ikke alltid varmt da, siden det er såpass høyt oppi fjellene, men allikevel. Vi opplever også stadig at de tingene man vanligvis lar gå på automatikk blir stilt på prøve. Man må tenke seg om, hva er normen og hva burde jeg gjøre, når man bor slik som dette i en annen kultur og et annet hus. Spørsmål som; “når kan vi egentlig legge oss?” “Når er det familien samles?” “Når bør jeg være hjemme når bør jeg ikke””Hvor skal jeg gjøre av meg” er super duper vanlig at vi stiller oss selv og resten av teamet.

img_4225

img_4226Ellers har jeg fått hjulpet 17 åringen med en innlevering på skolen, som var å lage en film hehe. Ettersom de ikke har mer enn en PC i hus, og den trengte storebror til sine lekser. Spilt fotball med yngste og mellomstemann, blitt introdusert for masse ny mat, prøvd meg på spansk (mye mye mye), lært litt slang og by uttrykk herfra og fått en smakebit på hvordan det er å være en ecuadoriansk ikke rik og ikke fattig familie.

Alt i alt en god opplevelse å bo i vertsfamilie, samtidig som det har vært så veldig kleint at det færreste kan defineres som kleint lenger.

Vi har det bra og takker Gud hver dag. Klem klem

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s